Lån uten sikkerhet forklart
Med usikret lån mener vi et lån man tar opp i banken, uten at det blir stilt eiendeler som sikkerhet til långiver. Skulle et slikt lån ikke bli misligholdt vil dermed ikke banken kunne selge hverken bil, bolig eller andre av dine eiendeler som kompensasjon. Slike lån uten sikkerhet brukes til så mangt, og ofte er det snakk om for eksempel innkjøp av forbruksvarer, finansiering av ferier gjennom reis.no, eller refinansiering. Som låntaker står man egentlig fritt.
Det er risikabelt for långivere å la kunder få innvilge lån uten sikkerhet. Derfor må man som kunde regne med at den effektive renten er noe høy. Når ens eiendeler ikke kan pantsettes ved eventuelt mislighold, må banken derfor ha andre måter å forsikre seg på. Leter man etter det mest gunstige forbrukslånet og sammenligner hva ulike tilbydere tilbyr, gjelder det å huske at den nominelle renten som oppgis ikke er den samme som den faktiske renten som må betales.
Kredittvurdering
En seriøs långiver vil forsikre seg om at søkere som ønsker seg et usikret lån, faktisk er skikket til å tilbakebetale lånet. Derfor foretar bankene kredittsjekk på alle søkere. Har man fast jobb, god lønn og jevnt over viser god tilbakebetalingsevne, er det ofte det som skal til for at man får lånet man ønsker seg. Med andre ord, jo bedre man kommer ut av en kredittvurdering, desto mer vil långiver være villig til å la en låne.
Har man imidlertid betalingsanmerkninger, må man ikke regne med å få innvilget lån. At man tidligere ikke har klart å betale tilbake det man skylder, er åpenbart et dårlig tegn. Da gjelder det å få nedbetalt denne gjelden før søknad sendes, slik at anmerkninger forsvinner og ikke lenger vil være synlig. Det må også sies at dersom man allerede sliter veldig med økonomien, er det ikke sikkert lån uten sikkerhet er et lurt valg.
Refinansiering uten sikkerhet
Mange velger å bruke lån uten sikkerhet for å refinansiere egen gjeld. Refinansiering vil si at man samler all gjeld man har til ett enkelt lån, med lavere rente. Dette gir en bedre oversikt over sin egen gjeld, og kun én rente å forholde seg til. I tillegg blir det mindre å betale hver måned. På den måten får man ryddet litt opp i sitt eget privatøkonomiske rot, samt mindre å holde styr på.
Her kan det være snakk om både store og små lån, handlekontoer, kredittkortgjeld og andre slags avbetalingsordninger. Dersom man vurderer refinansiering, gjelder det å få satt opp en oversikt hvor man noterer ned lånene man skal betale ned, hvilke midler man råder over samt hvor mye man ser for seg at man kan nedbetale i måneden. Dernest gjelder det å finne en långiver som er villig til å la en innvilge lån.
Vanlige krav
For bankenes del gjelder det å trå varsomt når de innvilger lån uten sikkerhet til privatpersoner. Hvilke spesifikke krav som gjelder kan variere mellom ulike långivere, men det finnes en del gjengangere. Foruten at betalingsanmerkninger sjelden godtas, forventer mange en bruttolønn på minst 200 000 kroner i året. Søkere som er selvstendig næringsdrivende må gjerne ha levert lignet inntekt i minimum tre år. Ofte gjelder en aldersgrense på 23 år, selv om noen aktører godtar 18 år gamle søkere.
I tillegg er det vanlig at bankene krever at søker har vært norsk statsborger i minimum 2 år (i noen tilfeller 3 år sammenhengende). Samtidig finnes det banker som kun krever at man er registrert i Folkeregisteret. I mange tilfeller går det raskt å få svar på lånesøknader, og ofte innvilges lånene hurtig. Det er mange aktører som kjemper om kundene der ute, så derfor bør man som søker kreve tenke seg godt om før man takker ja.
Myndighetenes krav til långiverne
I begynnelsen av 2019 innførte Finanstilsynet flere nye reguleringer og krav til långiveres behandlingsprosess. Bankene er nå pliktige til å foreta den mye beryktede kredittvurderingen, og ikke innvilge lån til kunder som ikke er i stand til å betjene gjeldsmasse i et tenkt scenario hvor renten øker med 5 %. Den totale gjeldsbelastningen skal heller ikke overskride fem ganger søkers årlige bruttoinntekt. Her gjelder alle typer lån, inkludert disponibel kredittramme på søkers kredittkort.
Maksimal nedbetalingstid skal ideelt sett ikke overgå 5 år; rammekreditter skal konverteres til nedbetalingslån (rammekreditter betegnes som lån kan bli trukket opp flere ganger, akkurat som med kredittkort). Når det gjelder refinansiering gjelder fortsatt den gamle regelen om nedbetalingstid på opptil 15 år, så lenge de eksisterende gjeldsforpliktelsene har minst like lang nedbetalingstid. Nye forskrifter skal forhindre gjeldsøkning, noe nordmenn lenge har slitt med. Tar både kunder og långivere de rette forholdsregler, vil nok trenden snus.
Oppsummering
- Lån uten sikkerhet for ulike formål
- Strengere regler for innvilgning av lån
- Forbrukslån som samlebetegnelse for ulike typer lån
Et lån uten sikkerhet kan brukes til så mangt, og for mange er det et slikt lån som skal til for å få realisert en aldri så liten kjøpedrøm. Mange ønsker dessuten å få samlet egen gjeld. Man skal alltid ta sine forholdsregler før man takker ja, og vite at man er i økonomisk stand til å nedbetale innen gitt tidsfrist. Bankene stiller også strenge krav, da de ikke ønsker å tape penger på å innvilge lån.